Geir Nordbotten har satset på å drive med trav og har i de senere år levd av det, både som eier, trener og hesteavler. Han har blitt kjent i andre hestemiljøer enn bare travmiljøet fordi han har drevet med ting som man normalt ikke forbinder med travmiljøet. Geirs vinnende traver Norne ble i sin tid holdt som barfothest og gikk på økologisk fór, i tillegg til at han fungerte som arbeidshest på gården. Geir trener også traverne sine med svømmetrening og barokkridning og holder også kurs i barokkridning. Han er også kjent for å lytte til det han drømmer og i tilfeller søke inspirasjon derifra til hesteholdet sitt.
Skrevet av René J. Bakke etter intervju i romjula 2011.
Tidligere publisert i Hesteliv.
I stallen
Hingster og hopper sammen
I Norden er det i noen miljøer sånn at hingst ikke kan være på stallen. Hos Geir står hingst og hoppe ved siden av hverandre på hver sin boks når vi kommer. Balder og Monocerus slippes så ut sammen i stallgangen. De møtes og Balder viser at han anser seg selv som hingst og Monocerus som hoppe, og så finner de roen sammen og begynner å spise fra samme rundball.
Geir forteller at det aldri har vært noe problem med hingster og hopper sammen hos ham. De står ved siden av hverandre på boks i stallen, de kan være på beite sammen og han kjører også gjerne med hingst og hoppe stående sammen på hengeren. Det er selvfølgelig forskjell på velsosialiserte og ikke velsosialiserte dyr enten det er hopper eller hingster. Balder har gått sammen med hopper hele livet. Både hingster og hopper har godt av å gå sammen med det motsatte kjønn.
Hester har godt av at flokkene er sammensatte. Geir har gjerne åringer sammen med voksne også. Det setter fart på beitet. Hestene har godt av det sosiale og all bevegelsen. Det blir også fart i Balder når han slippes ut på beite til kyra. Han flyr ned til dem og ringer dem inn litt uten å jage dem, bare for å vise at han er sjef.
Treningsøkt på ridebanen
Geir jobber alltid ute med hestene, uavhengig av vær. Han foretrekker det. Det er koseligere å være ute enn inne i en ridehall. Det er både for hans egen del og for hestene også. Det er friere for hestene. Menneske og hest får bedre kontakt med årstidene og elementene.
Geir skal trene tre hester på ridebanen i dag. Det er hingsten H.M. Hugin, hoppa Monocerus og hingsten Balder. Vi blir med på treningsøktene og på siste økt som er med Balder får vi lov til å ri ham selv. For meg som sto og så på fra bakken så det mykt, smidig, kraftfullt og atletisk ut. Hun som fikk lov til å ri ham sa det var som å ri en blanding av en smidig panter og en kraftfull hest. Det var hestenes utgave av de gamle greske spartanerne. Det ga en vanvittig følelse som noen ryttere vil kunne kjenne igjen. Det var som om Balder var helt åpen og tillot rytteren å være fullstendig med ham. Det er ikke alle hester som gjør dette og det ga definitivt lyst til å bli med på Geirs kurs i barokkridning og horsemanship. En hest som viser slik tillit til en fremmed rytter viser at hva det enn er Geir driver med så er det veldig riktig.
Trav og konkurranse
Geir satset på å tjene penger på trav og har lyktes med det. Han legger et godt grunnlag med den allsidige treningen. Han svømte mye med dem i fjor og i år, og driver også barokkridning og jobber mye med bakkearbeid hvor løsgjøring og kontakt er i fokus. Resultater i trav handler imidlertid om mer enn rett fysisk trening og rett fór. Det er mange ting som spiller inn for resultatet og dette gjør det interessant og spennende. Det skal for eksempel stemme her hjemme også, sier han. Familielivet må være bra og stabilt hvis det skal bli noe resultat på travbanen.
Under selve løpene opplever Geir at det er når han har den store roen at det går bra. Det er når han ikke bryr seg om resultatet at seieren kommer. Når han begynner å få litt ambisjon og forventninger så kan han selv bare glemme det sier han. Dette kommer tydelig fram i forhold til Balder. Du skal ikke ville noe med ham. De gangene du har litt håp eller press på ham så går det ikke. Han er så sensitiv. Det er de gangene det oppriktig ikke spiller noen rolle så gjør han det bra. Man må nullstille, seg sier Geir.
Geir har gjerne med en hjelper på løpene som ikke bryr seg om det vinnes eller tapes. Det er fint fordi det hjelper til med å få roen for hestene.
Det er ikke så mange ting som blir satt på spissen i dette beskyttede livet vi stort sett lever. I trav blir ting mer satt på spissen. Man får også renset opp i ideer man har. Det er en bra rensningsprosess. Hester tvinger oss til å rense egoet vårt, men også mange ting i følelseslivet som det settes press på som man ellers ikke ville ha rensket opp i. Det er sikkert mange andre aktiviteter som kunne ha gjort det samme for oss, men hest er altså en mulighet.
Karolina, Geirs kone sier:
Hester speiler oss. De speiler oss godt, og forskjellige hester speiler forskjellige sider ved forskjellige mennesker. Hester er snille som lam med noen og kan finne på å bite andre. Hvorfor? Vi får klare beskjeder fra dem.
Det er forøvrig noe uforutsigbart med gode løpshester. Det virker som om de er en magnet på uhell. De gode hestene får seg en kilevink eller et eller annet. Det klassiske er at hester som er i form skader seg. Det er kanskje fordi de har litt mye energi. Monocerus var kvalifisert til Derby i fjor, men så satte hun seg fast i gjørma og dro av en sko når hun bykset opp og ble halt.
Ønsket om en ideell livsstil
Geir forteller at da han kom til gården så ville han gjøre veldig mye av arbeidet på gården med hest, men det utviklet seg ikke sånn. Det viste seg vanskelig å tiltrekke seg likesinnede. De som var på gården for å hjelpe hadde ikke den samme interessen for å bruke hest. Man har nok å holde på med for å holde normal drift i gang. Det å sette i gang med noe nytt krever at man er flere som går sammen om det.
Det er ikke bare av rent praktiske årsaker at man bør gå sammen om å drive gård men også fordi da blir livet annerledes. Det er faktisk også noen gårder i området som har delt på eierskapet og det virker interessant. Geir opplever at det er så mange muligheter på gården hans som en eller to mann aldri får utnyttet fullt ut. Men i tillegg til å drive med gård bør man ha en inntekt fra samfunnet, ellers blir det for vanskelig økonomisk.
De siste åra har det blitt mer personlig overskudd å ta av så Geir har brukt hestene mer til å kjøre ved, fór og stokker. Han syns arbeidskjøring er noe av den absolutt triveligste kjøringa man kan ha.
Geir hadde opprinnelig som visjon å drive med melk, ysteri og grønnsaker. Nå har de 100 mål grønnsaker, 100 mål grass og 100 mål korn – alt økologisk. Det eneste som gjenstår er ysteriet, og de driver og bygger plass til kalver i stallen og har kommet halvveis med det.
Rideturen fra Seljord i Telemark til Mora i Sverige
I 1994 var det EU-avstemning i Sverige og Norge, og Geir gjorde her en innsats for norsk frihet. Han rei 700-800 kilometer på 30 dager fra Norge til Sverige med et budskap.
Geir hadde først tenkt å ri til Brussel og si at det måtte være en misforståelse dette som Gro Harlem Brundtland holdt på med. Hun hadde ikke spurt oss folket i alle fall. Geir diskuterte det med den sentrale ledelsen i Nei til EU men de mente han burde ri til Sverige i stedet og bidra til å gi svenskene fokus på å si nei. Akkurat da var det mye større sjanse for at det ble nei i Sverige enn i Norge. Budskapet ville være at svenskene kunne være helt sikre på at hvis de sa nei så ville Norge også si nei.
Det syntes mye vanskeligere å ri til Brussel rent praktisk også så han valgte å ri til Mora i Sverige i stedet på fine skogsbilveier og med gode muligheter for å se bjørn. Han starta på Dyrsku´n på Seljord og rei til Mora. Dette stedet ble valgt som mål fordi Gustav Vasa en gang i tiden var på flukt fra Mora til Norge for å få hjelp mot danskekongen, så det sto til anledningen å ri til Mora. På veien dit rei han også innom det norske Stortinget og var på TV2 i den anledningen.
Geir red på sin araberhoppe på den norske siden og en lånt nordsvensk hest Stjernan (hoppe) på svensk side. Geir var innom en folkehøyskole i Malung hvor han så sin nåværende kone for første gang. Skjebnen ville at de treftes igjen et par år senere på Rørosmartnan.
Inntrykk
Det vises at Geir er oppriktig glad i hestene sine og ser dem for det de er, gjennom sine egne øyne fri for overførte gamle tankemønstre eller pådyttet viten. Han er betingelsesløs og viser sann glede i enkelt samvær med hestene sine. Det er med et slikt utgangspunkt man stiller seg selv fri til å skape noe som er godt utover resultatene i seg selv. Selv om resultatene det gir ute på travbanen definitivt også er vel verdt å ta med seg. Betingelsesløsheten mot hester speiles også i kjærligheten som er til stede for det utover seg selv – samfunnet. Rideturen på 30 dager til Sverige viser det.
Det er en direkte sammenheng i det at en mann som av hestene har lært å være obs på de indre prosesser hos hest og menneske, å lytte til sin intuisjon, å erfare og erkjenne at egoet må droppes – overgivelse, slik at hest og mann blir så gode som de kan være – også velger å alltid trene utendørs i kontakt med naturen. I kontakt med seg selv og hesten – blir det også naturlig å ikke ønske adskillelse fra verden. Ridehus blir ikke greia etter noe sånt.
Ønsket om flere engasjerte hender som jobber sammen med felles målsetning og glede i gårdsdriften. Dette treffer rett på spikeren når det gjelder et av samfunnets største problemer i dag. Mangelen på flokken – menneskeflokken – samlingen av samarbeidende mennesker som av fri vilje har valgt å gå sammen om å skape noe, i motsetning til det ikke-valgte men bare nødvendige samarbeidet på en god del arbeidsplasser.
Det er godt å se at noen har skjønt at hingster, hopper og føll har godt av å holdes sammen og omgås hverandre. Den stabile flokken med gode oppvekstvilkår er fullstendig grunnleggende for hester. Hingster har godt av hopper, hopper har godt av hingster, og spesielt føll har godt av å bli kjent med andre hester som varierer i kjønn og alder.
Historien om hesteånden som Geir traff på Lifjell er en overraskelse. Denne urgamle sjamanske måten å oppnå kontakt med det åndelige på har blitt sjelden i Norge (det finnes flere enn Geir som har gjort det). Geir var inspirert av indianerne men han har også gjenopptatt en åndelig tradisjon som fantes i Norge før kristendommen kom. Før kristendommen var det normalt at alle og enhver kunne gjøre som Geir og gjøre en ”utesittning”. Kirken ville derimot ha monopol på all åndelighet og fikk gjennom Gulatingsloven forbudt utesittning. Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at det er et menneske som har hatt nær relasjon med hester som har funnet fram til den nødvendige kraften og friheten som skal til for å slippe det naturlige løs.
Hvis du er interessert i å delta på Geirs kurs så kan du kontakte ham på:
e-post: nordwest@online.no
Mobil: 98 02 99 80
