Hva er det som skjer når den samme hesten gjør som en 3-åring sier, men ikke lytter til et voksent menneske? Hvorfor virker det som om noen mennesker har et håndlag med hester, mens andre kan oppleve vanskeligheter med å få ønsket resultat fra hesten?
Skrevet av René J. Bakke og Elisabeth Johansen 15.04.2018.
Først publisert i Kulturverk.
Barnet er fritt for forutinntatte forventninger. Deres ikke-eksisterende erfaringer og alternativer til det som skal skje gjør de tydeligere i sin samhandling med dyrene. Vi voksne derimot, har mange erfaringer som setter mentale begrensninger for oss gjennom livet. Vi voksne sier “kom her”, men det er ikke dermed sagt at vi er sikre på at det er dette som vil skje.
Hestens overlevelse opp gjennom historien har dreid seg om å være fullstendig tilstede i nuet. Som flokkdyr i en natur med konstante farer, har de utviklet evnen til å oppfatte de andre i flokken sin rene tilstand. Det vil si deres fysikk og emosjoner. Ved å oppfatte spenninger og energi i muskulatur og emosjoner/hormoner fra de andre, kan flokken være på flukt som en samlet enhet i løpet av sekunder.
Hesten sin tilstedeværelse gir oss mennesker muligheten til atter å bli oss bevisste på dette. Hesten kan både speile oss og gjøre oss bevisste på egen holdning og sinnsstemning. Samvær med hesten i tilrettelagte aktiviteter vil kunne skape muligheter man sjelden finner andre steder. Hesten gir enkeltindividet muligheten til å lære seg selv bedre å kjenne, og videreutvikling av holdninger og mestringsstrategier når situasjoner oppstår. Dette kan føre med seg gode ringvirkninger til dennes medmenneskelige relasjoner, yrkesliv og samfunnet forøvrig.
Hesten gjennomskuer deg fordi den er koblet på det virkelige og rene i deg. Det er slik den er evolvert, og det er dette som gjør hesten til en uunnværlig medhjelper i helsefremmende arbeid med mennesker. Den fanger opp det i deg som er skjult, og gir deg muligheten til å ta tak i det.
Lisa og Hopeful
På Menings- og Mestringsgården har Lisa som er tre år gammel leid shetlandsponnien Hopeful inn i stallen for å børste henne. Hun sier til ponnien: “Stå, Hopeful!”. Hopeful har ikke lært disse ordene som en kommando, men blir straks stående og holder seg i ro helt til Lisa har børstet henne ferdig. Hopeful er kjent for å flytte på beina, vifte med halen og til tider prøve å dytte vekk den som børster. Men ingenting av dette skjer nå.
Det samme viser seg når Lisa leier Hopeful utendørs. Når Hopeful prøver å stoppe eller gå en annen vei så gir Lisa beskjeden: “Nei, Hopeful! Kom her!”. Treåringens spontane ord får umiddelbart ponnien til å følge henne der hun vil at hun skal gå uten noe mer om og men. Dette skjer ikke nødvendigvis når voksne mennesker leier Hopeful utendørs, for da kan ponnien finne på litt av hvert.
Når Lisa på tre år, som ikke har noen dårlige opplevelser med hest, men mye motivasjon og glede av dem sier: “Nei Hopeful, kom her!“, så mener hun det med hver celle i kroppen sin. Alt i henne er samstemt om akkurat det som skal skje. Det finnes ingen tvil. Det finnes ingen motstridende tanke eller følelse. Det finnes ingen gråsoner eller alternativer. Det finnes ikke noe annet som kan skje akkurat der og da, alt annet er fullstendig utelatt.
Barnet er fritt for forutinntatte forventninger. Deres ikke-eksisterende erfaringer og alternativer til det som skal skje gjør de tydeligere i sin samhandling med dyrene. Vi voksne derimot, har mange erfaringer som setter mentale begrensninger for oss gjennom livet. Vi voksne sier “kom her”, men det er ikke dermed sagt at vi er sikre på at det er dette som vil skje. Det fungerer fint på en arbeidsplass eller en skoleplass, å være begrenset og delvis tilstede i det vi gjør og kun belage oss på intellekt. Men i samhandling med dyr, og da særlig hester, kommer dette til kort.
Hesten lar seg helst hente når du har blitt klar over dine emosjoner, kommet i kontakt med deg selv og lagt av deg de ubehagelige følelsene – på ordentlig. Tilsvarende når et lite barn får ponnien til å stå i ro eller gå pent, mens en voksen opplever å få utfordringer med å gjennomføre de samme oppgavene. Det er noe kroppen utstråler, og dette «noe» plukker hesten opp.
Hesten – det evolverte flokkdyret
Alle må straks kunne skifte fra hviletilstand til flukttilstand for å unnslippe et rovdyr. En hest som merker tilstedeværelsen av et rovdyr vil iverksette en del fysiologiske responser som frigjør opplagrede energireserver i kroppen, og vil kunne være på flukt i løpet av brøkdeler av et sekund. Dette fanges opp av de andre flokkmedlemmene umiddelbart, og dermed fungerer flokkstrategien hvor alle griper til flukt samtidig. Følelsen eller tilstanden “reiser” og forplanter seg umiddelbart gjennom alle flokkmedlemmene. Det føles fullt og helt av alle, om man kan kalle det en «delt følelse».
For å få slike samspill til å fungere, enten det er flukt eller å være del av en mer kompleks rollefordeling, så må hvert flokkmedlem være 100% påkoblet seg selv. Er du ikke i kontakt med deg selv, eller ikke er klar over dine egne følelser, vil du ikke kunne ta del i denne delte følelsen. Da kan du verken fange opp andres følelser riktig, reagere godt nok på farer eller få marginene på din side i en fysisk konfrontasjon. Da er du farlig. Hele flokkens suksess og overlevelse er dermed svekket, og da også din egen.
Hvordan ble vi slik?
Det er grunnet utvikling av denne overlevelsesstrategien at hestene «leser oss», «speiler oss» og er så følsomme på vår mentale tilstedeværelse. De fanger opp vår sanne tilstand uavhengig av om du selv er i kontakt med din egentlige tilstand. Hesten gjennomskuer deg fordi den er koblet på det virkelige og rene i deg. Det er slik den er evolvert, og det er dette som gjør hesten til en uunnværlig medhjelper i helsefremmende arbeid med mennesker. Den fanger opp det i deg som er skjult, og gir deg muligheten til å ta tak i det.
Mange opplever det som vanskelig å gå inn til en hest på beitet og ta på grima hvis du er sinna, lei deg eller frustrert. Selv om tar på deg en maske av blidhet som ville ha fungert overfor mennesker, gjennomskuer hestene dette umiddelbart. Hesten lar seg helst hente når du har blitt klar over dine emosjoner, kommet i kontakt med deg selv og lagt av deg de ubehagelige følelsene – på ordentlig.
Tilsvarende når et lite barn får ponnien til å stå i ro eller gå pent, mens en voksen opplever å få utfordringer med å gjennomføre de samme oppgavene. Det er noe kroppen utstråler, og dette «noe» plukker hesten opp. Den utstrålingen vi gir, om det er med en tvil, en gråsone, mulige alternativer, er det dette vi sender fra oss. Hesten, med sin direkte kommunikasjon, lytter til alt i deg. Vi må derfor være i nuet, være tilstede med hele oss, og da vil man raskere oppnå det ønskede resultatet man har sett for seg med hesten.
Dette betyr at vi mennesker, voksne, ofte lever uten å være ekte mot oss selv og omgivelsene. Barn har ingen problemer med å være ekte. Noe skjer mens vi vokser til. En problematikk i dagens samfunn er sosiale medier, hvor vi kan skape en alternativ virkelighet. Vi setter på et filter og kringkaster dette. Vi kan komme til å tro på det selv.
En annen årsakssammenheng er måten samfunnet er bygget opp på. Vi må inngå i et system som har krav, prestasjoner, forventninger og ting vi er pliktig til å gjøre i forbindelse med skole og arbeid. Det menneskelige i oss, som var så fremtredende i våre barneår, kan i møte med et slikt system lett bli bortgjemt siden det ikke lenger har noen plass.
Ringvirkninger utover i samfunnet
Jevnlig omgang med hester kan ved slike problemer være reddende og utviklende for oss mennesker. På steder som tilbyr selvutvikling sammen med hest gis det støtte og veiledning til slik utvikling. Du må bestemme deg for hva du vil og se for deg at hesten gjennomfører dette.
Hvis du ikke er trygg og sikker på den beskjeden du gir så gjennomskuer hesten deg med en gang. Barn har et fortrinn sammenlignet med voksne. De har ikke noen alternativer å knytte til den beskjeden som voksne har. Barn er sort-hvitt, voksne har gråsoner. I gråsonene ligger tvilen og det er den man må jobbe bort.
Hos Menings- og mestringsgården i Vestfossen har tilbyderen gått ved siden av hesten slik at rytteren har fått bygget opp tillit til det å sitte på hesten og ri rundt langs gjerdet på ridebanen. Rytteren slapper av og kommer inn i hestens rytme. Så får de i oppgave å ri videre langs gjerdet inne på banen mens veilederen går inn og stopper på midten. Istedet for at hesten fortsetter langs gjerdet følger den etter veilederen og stiller seg ved siden av henne.
Dette skjedde fordi rytteren som satt oppe på hesten ikke trodde på seg selv og den beskjeden hun ga. Dersom rytteren virkelig hadde ment og trodd på den beskjeden hun ga og bestemt seg for det, så hadde hesten gått på spor i ytterkant (lyttet til rytter) og ikke gått inn etter veilederen.
Et menneske som får delta- og være med hester, vil oppleve en livsendring som påvirker flere livsarenaer. En forbedring i et menneske gjør noe med hvordan dette mennesket forholder seg til sine nærmeste og påvirker disse. Dette mennesket har også med seg dette nye på arbeidsplassen og i henhold til samfunnsspørsmål.
Fra en hest og et menneske forplanter noe seg utover i samfunnet, og de mellommenneskelige relasjonene vil kunne styrkes. Økt evne til å finne det sanne i oss selv gir økt evne til å se det sanne i andre. Vår evne til å gjennomskue media og politikere blir styrket, og dette gjør noe med samfunnet.
Samvær med hest hvor mennesket er mottakelig gir bærekraftige holdninger i et menneske, og det gir bærekraftighet i hele samfunnet. Man må begynne å jobbe med seg selv og være den endringen man ønsker å se i samfunnet. Når andre opplever og oppfatter dette vil de også kunne ønske den samme endringen, men man kan ikke tvinge noen til å endre seg uten at de selv vil og er åpne for det.
Kurs og steder
Det finnes forskjellige kurs og opplegg tilgjengelig på markedet. Kjennetegnene er at hvert sted eller opplegg, samt hva som kan læres der er avhengig av personen som tilbyr det. Aspektene som det settes fokus på, læringspotensialet ved de ulike stedene, metoder som benyttes og resultater som det kan vises til ved slike tilrettelagte aktiviteter er ene og alene avhengig av hva tilbyderen selv har å gi videre av kunnskap og erfaring. Hvert kurssted er således unikt og man bør lese informasjonen på nettsider og avlegge et besøk for å finne ut hva som passer for en selv.
Det finnes lederkurs med hester for at lederne skal bli tydeligere, sikrere på seg selv, og lære om samarbeid og samhold. Der er hesten ekstremt nyttig, fordi dens mentalitet jobber ut ifra at gruppen ikke virker med mindre alle individene får være sine beste selv. Hos Menings- og mestringsgården tilbys det ulike tilbud, men hovedtanken bak er at «vi er en liten gård, men med en viktig rolle og hjerterom til alle». Tilbyderen på gården setter fokus på det fysiske aspektet av å få være på gården sammen med de ulike dyra, samt det å kjenne at man fungerer i et sosialt miljø.
Når dette settes i system ved å få gjennomføre oppgaver som man mestrer, har mange av brikkene allerede falt på plass. Fundamentet er dermed bygget for videre utvikling av enkeltindividet. Tilbyderen legger vekt på å være tålmodig og se at alle fungerer med det de kan, for så å legge inn nye ting som de er usikre på for å kunne jobbe med dette. Det er usikkerheten hos mennesket som gjør at man ikke klarer å gi en ren beskjed til hesten.
Relevante linker
Menings- og mestringsgården AS
Emelie Cajsdotter: fremtidens hestehold på hestens premisser
Fem år som bonde i Chile blant oliven og hester
