Forfatter: Hekwos

Etter to måneder i restitusjon var han blitt så frisk at han fløy sin vei for egne vinger. Han flakset prøvende og litt overveldet over hustaket. Fra kanten av taket så han ut over den store verden og fløy så fritt ut videre.

Hvis han var misfornøyd med maten så tok han den i nebbet og slang den rundt seg så det føyk. Han satt gjerne lent opp i mot den åpne hånda mi i en halvtime om gangen og kikket rundt seg med et tindrende blikk.

Den kikket opp mot meg, avventende til om jeg skjønte. Jeg svarte ved å rette ut fingeren den hadde markert på så den var fri fra den. Den markerte så på alle fingrene mine i tur og orden helt til den hadde åpnet alle ti.